Saken gjelder hovedtariffavtalen (HTA) pkt. 2.5.1, der krav om å opprette særavtaler ikke ble tatt til følge.
Statens lønnsutvalg tok etter omstendighetene saken til behandling, trass i fristoversittelsen fra en sentral part, jf. HTA pkt. 2.7.2 siste setning.
Saken ble avvist på annet grunnlag. Utvalget fant ikke grunnlag for å behandle tvist om HTA pkt. 2.5.3 bokstav b) siden det ikke foreligger en bruddprotokoll mellom partene som omhandler denne tvisten.
Utvalget bemerket at virkemiddelet særavtale i HTA pkt. 2.5.4 bokstav g) skal være knyttet til lønn. Bestemmelsen er ikke en generell hjemmel for å inngå lokal særavtale.
Kjennelsen er enstemmig.