Dette er retningslinjer fastsatt av Statens lønnsutvalg den 23.03.2022 med hjemmel i lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister § 30 tredje ledd. Disse avløser tidligere retningslinjer av 01.06.2017.

Retningslinjene skal legge til rette for en rettferdig, forsvarlig, rask, effektiv og tillitsskapende behandling av saker for Statens lønnsutvalg.

Behandlingen av saker i Statens lønnsutvalg skal samsvare med alminnelige anerkjente tvisteløsningsprinsipper og god forvaltningsskikk, jf. tvisteloven § 1. Tvistelovens og domstollovens regler anvendes så langt de passer.

Det kan reises sak for Statens lønnsutvalg i samsvar med reglene i tjenestetvistloven og de til enhver tid gjeldende hovedtariffavtalene i staten.

Partene dekker egne kostnader ved føring av saker for Statens lønnsutvalg.

 

Hvilke saker kan bringes inn for Statens lønnsutvalg og av hvem?

 

For avtalen med LO Stat, Unio og YS Stat gjelder:

En sak kan bringes inn til Statens lønnsutvalg ved forhandlinger om

  • fordelingen av avsetningen til delegerte forhandlinger etter hovedtariffavtalen (HTA) punkt 2.5.1,
  • endring av lønnsplassering etter HTA punkt 2.5.1 og ved
  • forhandlinger på særlig grunnlag etter HTA punkt 2.5.3 nr. 1.

Sak etter HTA punkt 1.4 «Sentrale forhandlinger i perioden» kan kun bli brakt inn for Statens lønnsutvalg av de sentrale parter, det vil si Kommunal- og distriktsdepartementet eller hovedsammenslutningene.

For avtalen med Akademikerne gjelder:

En sak kan bringes inn til Statens lønnsutvalg ved forhandlinger om

  • endring av lønnsplassering etter HTA punkt 2.5.1 og ved
  • forhandlinger på særlig grunnlag etter punkt 2.5.3 nr. 1.

Dette er felles for begge hovedtariffavtalene:

Det er bare parter på virksomhetsnivå, det vil si parter på forhandlingssted angitt i vedlegg 2 til hovedtariffavtalene, som kan bringe tvister i forbindelse med lokale forhandlinger inn for Statens lønnsutvalg. Saken må bringes inn til Statens lønnsutvalg i samsvar med tjenestetvistlovens regler.

Les også:

Hvordan bringes en sak inn for Statens lønnsutvalg?


Generelt

Før stevning tas ut, må det sendes varsel til de øvrige forhandlingspartene lokalt om at saken bringes inn for Statens lønnsutvalg. De sentrale parter skal også orienteres før saken sendes til Statens lønnsutvalg. Etter at stevningen er mottatt hos Statens lønnsutvalg, vil den stevningen retter seg mot (motparten) bli bedt om å gi tilsvar. Les mer om dette under.

For å få behandlet saken, må de frister som er angitt i HTA punkt 2.7.2 være overholdt. Gjeldende frister for varsel, stevning og tilsvar blir omtalt i punktene under.

Statens lønnsutvalg kan i særlige tilfeller behandle tvister der fristene er overskredet. Den part som ikke kan overholde fristen, bør varsle de øvrige forhandlingspartene om dette så snart som mulig. Tidspress, arbeidspress, noe sykefravær, tjenestereiser o.a. anses ikke i utgangspunktet som særlige tilfeller. Dersom en fullstendig stevning med alle bilag ikke kan ferdigstilles innen fristen, bør i alle fall selve stevningen sendes inn før fristen er ute. Det bør også samtidig sendes melding til motpart og Statens lønnsutvalg om at eventuelle ytterligere bilag og eventuell utfyllende argumentasjon vil bli ettersendt.

Nedenfor gis en nærmere beskrivelse av prosedyren rundt varsel, stevning og tilsvar.

Varsel

Varsel om at saken bringes inn for Statens lønnsutvalg må gis de øvrige forhandlingspartene lokalt senest innen to uker etter at forhandlingene er avsluttet, det vil si at protokoll er undertegnet eller at partene er gitt anledning til å undertegne. Les mer om når fristene begynner å løpe i Statens personalhåndbok, punkt 6.4.2.3.

Før saken eventuelt bringes inn for Statens lønnsutvalg, skal de sentrale partene orienteres om tvisten, slik at de får anledning til å uttale seg. Dette skjer vanligvis ved at fagforeningen som vil bringe saken inn for Statens lønnsutvalg informerer egen hovedsammenslutning. Sistnevnte orienterer deretter Kommunal- og distriktsdepartementet og ev. øvrige hovedsammenslutninger, avhengig av hvilken hovedtariffavtale tvisten hører under.

For saker som først er behandlet på delegert nivå (driftsenhetsnivå), jf. HTA punkt 2.7.1, er varslingsfristen til øvrige parter på virksomhetsnivå, det vil si parter på forhandlingssted angitt i vedlegg 2 til hovedtariffavtalene, én uke. 

Stevning

Sak reises ved stevning. Stevningen skal gi grunnlag for en forsvarlig behandling av saken for partene og Statens lønnsutvalg.

Stevning sendes til Statens lønnsutvalgs sekretariat og motparten (arbeidsgiver), som vedlegg i en e-post. Dokumentene i stevningen bør helst sendes i én fil og i pdf-format.

Stevning må tas ut innen tre uker etter at varslingsfristen er utløpt. Se domstolloven § 140 for betydningen av helligdager og rettsferier.

For saker som først er behandlet på delegert nivå (driftsenhetsnivå), jf. HTA punkt 2.7.1, er frist for å inngi stevning to uker.

Innholdet i stevningen:

  • navn og adresse på partene i saken
  • kravet som gjøres gjeldende
  • en påstand som angir det resultatet som kreves, med virkningsdato
  • begrunnelse for kravet, med en oversikt over hvor mye kravene vil koste
  • bevisene som vil bli ført
  • kort redegjørelse for hvorfor det ikke ble oppnådd enighet i forhandlingene
  • protokoll eller møtebok fra forhandlingene som vedlegg til stevningen

Det er ikke nødvendig å legge ved lovverk og sentralt avtaleverk i sin helhet – trekk i så fall ut det som er relevant for saken. Det samme gjelder andre dokumenter – trekk ut det som er relevant eller marker det relevante.

Tilsvar

Den stevningen retter seg mot skal gi tilsvar. Fristen for tilsvar er tre uker. Se domstolloven § 140 for betydningen av helligdager og rettsferier.

Statens lønnsutvalgs sekretariat sender melding om tilsvar til saksøkte, og angir dato for tilsvarsfrist.

Tilsvaret sendes til Statens lønnsutvalgs sekretariat og til den part som har reist sak (arbeidstakersiden).

Dokumentene i tilsvaret sendes som vedlegg i en e-post, helst i én fil og i pdf-format.

Tilsvaret skal angi om det framsatte kravet i stevningen godtas eller bestrides, eller om det er innsigelser mot at Statens lønnsutvalg behandler saken.

Tilsvaret skal ellers angi:

  • en påstand som angir det resultatet som kreves, med virkningsdato
  • begrunnelse for kravet, med en oversikt over hvor mye kravene vil koste
  • bevisene som vil bli ført
  • kort redegjørelse for hvorfor det ikke ble oppnådd enighet i forhandlingene

Det er ikke nødvendig å legge ved lovverk og sentralt avtaleverk i sin helhet – trekk i så fall ut det som er relevant for saken. Det samme gjelder andre dokumenter – trekk ut det som er relevant eller marker det relevante.

Eventuelle kommentarer til tilsvaret

Dersom en av partene ønsker å gi kommentarer til tilsvaret, skal Statens lønnsutvalgs sekretariat orienteres om dette. Eventuelle kommentarer skal samtidig formidles til motparten. Frist for innsending avtales med Statens lønnsutvalgs sekretariat.

Eventuelle mangler ved stevning eller tilsvar

Dersom Statens lønnsutvalgs sekretariat mottar stevning eller tilsvar fra en part der det er mangler i innholdet i stevningen eller tilsvaret, kan sekretariatet sette frist for retting av manglene.

Behandling i Statens lønnsutvalg

Hovedregelen er muntlig behandling i møte i Statens lønnsutvalg. Møter kan gjennomføres fysisk eller digitalt. Dersom Statens lønnsutvalg finner det formålstjenlig, kan en sak behandles skriftlig, basert på innsendte dokumenter (stevning, tilsvar o.l.).

Forvaltningsloven kap. II om ugildhet gjelder for utvalgets medlemmer i behandlingen av saker i Statens lønnsutvalg.

Møtedato

Utvalget har regelmessig 5 til 6 møter pr år. Statens lønnsutvalgs sekretariat tar kontakt med partene i saken for møtedato. Utvalget behandler sakene fortløpende. Utsettelse gis bare unntaksvis.

Hvem kan møte?

I utgangspunktet er det partene selv som møter. Arbeidstakersiden representeres gjerne av tillitsvalgte og arbeidsgiver ved leder/HR. Les om hvem som bør representere arbeidsgiver i møte med Statens lønnsutvalg, jf. Statens personalhåndbok punkt 6.4.5.4.

Gjennomføring av møtet

Behandlingen i Statens lønnsutvalg skjer ved at saksøker fremlegger sin sak i en muntlig prosedyre. Dette gjøres ved at saksøker fremhever de punkter i stevningen som en selv mener bør tillegges avgjørende betydning. På tilsvarende måte vil motparten redegjøre for de punkter i tilsvaret som denne mener er av særskilt betydning. Etter hver av partenes hovedinnlegg vil utvalgets medlemmer kunne stille spørsmål, før partene blir gitt anledning til å gi sine kommentarer til motpartens fremstilling.

Det kan ikke legges fram nye grunnlag med mindre Statens lønnsutvalg samtykker. Motpartene har på forhånd rett til å vite hvilke grunnlag som vil bli tatt opp. Det kan heller ikke legges fram nye dokumenter under hovedforhandlingene uten at Statens lønnsutvalg tillater dette.

Partene i saken må være forberedt på at medlemmene av Statens lønnsutvalg vil komme med spørsmål om saken. Dette kan gjelde både de prinsipielle standpunkt som partene legger til grunn, og de mer konkrete forhold omkring kravet eller hvorfor motparten mener kravet ikke skal tas til følge.

Etter at Statens lønnsutvalg har hørt partenes forklaring, trekker det seg tilbake for rådslagning og votering.

Rådslagningen skal tilrettelegges slik at alle medlemmer skal tilkjennegi sitt syn før votering.

Saker avgjøres med alminnelig flertall. Varamedlemmer tilkalles etter behov.

Kjennelse

Statens lønnsutvalg treffer sine avgjørelser ved kjennelse. Utvalgets avgjørelser har bindende virkning for vedkommende tariffperiode.

Partene underrettes om kjennelsen så snart som mulig etter at den er truffet, og normalt innen tre dager. En kort, skriftlig begrunnelse vil komme i etterkant, målet er innen en uke.

Sammendrag av den enkelte kjennelse legges ut på Statens lønnsutvalgs nettsider i anonymisert form.

Konsekvenser av tvistebehandling

Før en tvist er voldgiftsbehandlet og det endelige resultat foreligger, skal det ikke foretas utbetaling til arbeidstakere som er medlemmer av tjenestemannsorganisasjoner som på et tidligere tidspunkt har akseptert arbeidsgivers tilbud, jf. Statens personalhåndbok punkt 6.4.4.

Sekretariat

Statens lønnsutvalg bistås av et sekretariat. Sekretariatet har blant annet ansvar for mottak av saker, skriftlig videreformidling av saker til utvalget, fastsetting av tid og sted for møter og andre administrative funksjoner.