Saken gjelder hovedtariffavtalen (HTA) pkt. 2.5.1. Tvisten gjaldt spørsmålet om det forelå brudd på HTA 2.6.3, og om arbeidsgiver hadde opptrådt i strid med god forhandlingsskikk, herunder ikke fulgt den enighet partene selv hadde om hvordan forhandlingene skulle gjennomføres og deres felles lønnspolitikk skal anvendes.
Statens lønnsutvalg fant etter omstendighetene å ta saken til behandling, trass i fristoversittelsen fra en sentral part, jf. HTA pkt. 2.7.2 siste setning.
Forhandlingene synes å ha blitt komplisert ved at arbeidsgiver ikke hadde tydeliggjort sine sentrale prioriteringer tidligere under forhandlingene.
Utvalgets flertall kunne ikke se at det forelå brudd på reglene i HTA pkt. 2.6.3.
Det er adgang til å fremme krav i 2.5.1-forhandlinger selv om det også kan foreligge grunnlag etter HTA pkt. 2.5.3.
Dissens 10-1.